Avistegnernes hus 14. mai – 24. juni

José Guadalupe Posada – «Que viva Posada»

Selv om relativt få i Norge kjenner Posadas navn, har mange sett hans calaveras, skjellett-karikaturer, som han riktignok ikke fant opp, men populariserte. For mange er de typisk meksikanske. Men José Guadalope Posada (1852-1913) har også blitt kalt Mexicos Goya og Mexicos Daumier.

Posada hadde en stor evne til å kommunisere gjennom sine tegninger i satiriske aviser, tidsskrifter, flygeblader og skillingstrykk. Hans illustrasjoner solgte i tusenvis og var kjent over hele Mexico. I alt regnes det med at han skapte omkring femten tusen forskjellige trykk.

Han var født i Aguascalientes som sønn av en baker, lærte seg litografi, ble selv lærer i faget og drev en grafisk forretning først i hjembyen senere i Leon. Fra 1888 bodde han i Mexico by fram til sin død i 1913.

I Posadas Mexico styrte diktatoren president Porfirio Díaz fra 1877 til 1911 med hard hånd og utenlandsk kapital. Det var vanskelige tider for småkårsfolk, men også for opposisjonelle og kjeltringer. Det harde regimet førte til økonomiske fremskritt for overklassen og modernisering av samferdsel og gruvedrift. Landet fikk veier, jernbaner, trikker og biler. Posada var klart kritisk til regjeringen, men balanserte hårfint innenfor grensen av regimets kontroll.

Posada kom til å arbeide mest med tresnitt og gravering og etsning på metallplater. Det fortelles at han kunne lage et tresnitt eller gravering samtidig som han snakket med oppdragsgiveren. Med sin raske teknikk, kunne Posada illustrere hendelser som nyhetsbulletiner. Bilder av fryktlige og merkelige hendelser var særlig myntet på pelados, fattige indianere og meksikanere som enten var analfabeter eller dårlige lesere. Bilder av lovløse tilstander på landsbygda, forhold i fengslene og avrettinger foretatt av militære, viser ofte sympati med de lovløse. For Mexicos fattige underklasse representerte bandittene rettferdighet og var en sosial protest. Slik ble Posadas illustrasjoner av bandittene også en trussel mot regjeringen.

Etter revolusjonen fra 1910 søkte man å fylle tomrommet i Mexicos kulturelle arv mellom urfolkenes indianske og den spansk-kreolske kulturen. Posadas bilder med sine genuine folkelige og symbolmettede uttrykk fikk stor betydning for den nye bildetradisjonen som ble utviklet i Mexico på 1900-tallet og inspirerte kunstnere som Diego Rivera og José Clemente Orozco.

Posada- utstillingen er kommet stand med velvillig støtte fra Mexicos UD/ambassaden i København og ble i utgangspunktet produsert ved EWK-museet i Norrkøping.