Avdeling Akershusmuseet Etablert 1999, 16. årgang Nasjonalt senter for tegning og ytringsfrihet

Avistegnernes Hus 5. september til 8. november

Plakater fra Maos Kina
«Et kinesisk liv» -Li Kunwu/P.Otié

Velkommen til utstilling i Avistegnernes hus 5. september til 8. november 2015. Utstillingen åpnes av forfatteren Torbjørn Færøvik lørdag 5. september kl. 14.00.

«Litteratur og kunst må være en del av det revolusjonære maskineri slik at det kan spille som et kraftfullt våpen i forening og utdanning av folket samt angripe og svekke fienden ved hjelp av folkets solidaritet». (Maos tale på Yan'an Litteratur- og kunstkonferanse 1942).

Siden etableringen av Folkerepublikken Kina i 1949 ble titusener plakater produsert og mangfoldiggjort i millioner av kopier. Plakatene dekket et mangfold av emner og reflekterer alle offisielle ideologiske skifter i landet. Til sammen danner plakatene en visuell fortelling om turbulente og ekstraordinære år i Kinas lange historie.

«Et kinesisk Liv» er en tegneseriebiografi som skildrer tegneren Li Kunwus oppvekst. Hans historie sammenfaller med epoker som «Det store spranget» og «Kulturrevolusjonen». Et utdrag av Kunwus store epos vises i utstillingen.

De utstilte plakatene er fra en unik samling gitt til Akershusmuseet av Trygve H. Berg Tollefsen. Ole Bottegaard har bidratt med buttons.

Plakater fra Maos Kina.
«Litteratur og kunst må være en del av det revolusjonære maskineri slik at det kan spille som et kraftfullt våpen i forening og utdanning av folket samt angripe og svekke fienden ved hjelp av folkets solidaritet». (Maos tale på Yan´an Litteratur- og kunstkonferanse 1942?)

Siden etableringen av Folkerepublikken Kina i 1949 ble titusener ulike plakater produsert og mangfoldiggjort i millioner av kopier. Plakatene dekker et mangfold av emner og reflekterer alle offisielle ideologiske skifter i landet. På en insisterende måte ble partiets og regjeringens politikk formidlet til massene ved å tale direkte til hjertene. Plakatene ble hengt opp i offentlige rom, møterom og bulletintavler.

Til sammen danner plakatene en visuell fortelling om turbulente og ekstraordinære år i Kinas lange historie. Med et tilbakeblikk gjennom plakatene forstår vi bedre hva som hender i Kina i dag.

I 1950-årene handlet plakatene om etablering av folkerepublikken, Korea-krigen, motstand mot USA og kontrarevolusjonære, ny ekteskapslov, produktivitetsøkning, helsekampanjer, jordreform og kooperasjoner. Koreakrigen startet i 1950 og Nord-Korea fikk støtte av Kina og Sovjetunionen. Mens Sovjet sendte materiell, sendte Kina hærstyrker og mistet omkring 1 mill. soldater i krigen.

I perioden 1950-51 hadde 60 % av bøndene blitt selveiere. For mange ble det en kortvarig glede. Fra 1952 startet kampanjer om å inngå i kooperasjoner. Til tross for at mange var motvillige ble de første kooperativene opprettet fra 1953.

Den nasjonale folkekongressen 1954 utarbeidet en grunnlov med tale-trykkefrihet, forsamlings og demonstrasjonsrett, religiøs frihet og rettsvern. Landet skulle styres etter marxismen-leninismen –Mao Zedongs tenkning.

 Norge anerkjente Folkerepublikken i 1950 og opprettet ambassade i landet fra 1954.
Etter framgang og gode resultater tidlig på 1950-tallet bestemte Mao og partiet at tiden var moden for «Det store spranget»  (1958-66). Det kinesiske folket skulle overgå Storbritannia i løpet av 15 år og omforme sosialisme til kommunisme. Stålproduksjon ble ansett som det viktigste og over hele landet ble det bygd små smelteovner der alt skulle smeltes. Kvaliteten ble deretter og jordbruksproduksjonen falt dramatisk. Store kooperative kommuner ble etablert der gratis mat ble servert i messer for å frigjøre arbeidstid for menn og kvinner. Allerede tidlig 1959 ble det klart at kampanjen var feilslått og en katastrofe for landet. 30-40 millioner mennesker døde av sult de følgende årene.

Til tross for dette fortsatte plakatene å visualisere suksess i romantiske bilder i begynnelsen av  1960-tallet og erstattet tidligere aggressive motiver. Mens Kina kommer seg etter sultkatastrofen skjer det en maktkamp bak kulissene i kommunistpartiet mellom venstrefløyen, som ønsket revolusjon først deretter utvikling. Høyrefløyen stod for utvikling først - så revolusjon. Propagandaen ble stadig mer fiendtlig og intens. Perioden innevarsler det som skulle komme: «Kulturrevolusjonen» (1966-76).

Kulturrevolusjonen var en serie kampanjer initiert av Mao for å gjøre Kina til et virkelig revolusjonært land. Rødegardister, studenter og skoleelever sverget troskap til Mao og brukte hans lille røde bok som rettesnor. Målet var å ødelegge og eliminere høyrekreftene og avvikene fra den rette revolusjonære linjen. Aksjonene resulterte i borgerkrigslignende tilstander, kaos og overgrep. MEN plakatene viste entusiasme.

Mao, Jiang Qing, Lin Biao dominerte kulturrevolusjonen. Kulten omkring Mao ble stadig mer dominerende, den unge Mao fremstilles som et ikon og hans lille røde sitatbok blir en bibel. Imidlertid forsøkte både Jiang Qing og Lin Biao å bygge opp en selvstendig maktbase for seg selv. Lin Biao omkom i en flyulykke i 1971 og Jiang Qing ble en av de forhatte i «Firerbanden».

Plakatene fra slutten av 1960-tallet og fram til Maos død i 1976 fremstiller et idealbilde av formann Mao.  Arbeidere, soldater og bønder fremstilles som «herskere» i det kinesiske samfunnet. Men i realiteten styrer partiet og lojalitet til Mao fremstilles som det viktigste- viktigere enn produksjon.

Mao døde i 1976 og ble etterfulgt av Hua Guofeng (1976-81). Pragmatikeren Deng Ziaoping, som overlevde mange forsøk på utrenskninger, spilte en ledende rolle fra 1977. Han stod bak mange økonomiske reformer og skal ha sagt: «Det spiller ingen rolle om katten er svart eller hvit så lenge den fanger mus». Nåværende leder er Hu Jintao. Mao er fremdeles til stede i Kina. Den offisielle doktrinen er at Mao gjorde 70 % rett og 30 % feil bl.a. Kulturrevolusjonen. De fleste av dagens kinesere er stolte av energien og de økonomiske fremskrittene i landet de siste tiårene.

Plakattyper
Huanpian: dekorative fargetrykk (repro av malerier).F.eks Mao går tur til Anyuan av Liu Chunhua. 1944 (trykt som plakat 1968).

Xuanchuan hua var propagandaplakater. Det første profesjonelle propaganda plakatteamet ble organisert i 1954 i Shanghai. I løpet av perioden1954-1966 ble det produsert 2000 forskjellige plakater der.

Nianhua var populære nyttårsbilder.

Plakatene ble gitt til Akershusmuseet av Trygve H. Berg Tollefsen, Strømmen.

Se utstillingsside | Se utstillingskalender

Oscarsborg Festning 13. juni - 31. august

Sommeråpnet «Det store eventyret!»

© Moomin Characters™

Bli med på en vandring i Mummidalen! Der møter du Tove Janssons Mummitroll, lille My, Snorkfrøken, Hufsa og hattifnattene.

Utstillingen er basert på bøkene «Hvem skal trøste Knøttet?» «Hvordan gikk det?» og «Den fantastiske reisen».
Utstillingen viser også Tove Janssons mindre kjente side som politisk avistegner. Hun hadde et sterkt engasjement mot maktovergrep og diktatur og karikerte både Stalin og Hitler i avisen «Garm». Utstillingen er produsert av finske Päivalethi Museum i Helsinki og har også blitt vist ved Arbetets Museum i Norrköping, Sverige. Utstillingen er redesignet, oversatt og tilrettelagt av Avistegnernes Hus.

Der er også Mummimammas kafé med servering av vafler, kaffe mineralvann og is.

Velkommen til utstillingsåpning lørdag 13. juni.

Foto: Päivälehti Museo

Se utstillingsside | Se utstillingskalender

Galleri Oscarsborg 13. juni til 31. august

Frode Øverli – «20 år med Pondus og venner»

Åpning lørdag 13. juni kl. 13.00 med Frode Øverli, Martin Kellerman og Børge Lund tilstede.

Salgsutstilling på Galleri Oscarsborg 13. juni til 31. august, med originaler og trykk av noen av Skandinavias fremste tegneserieskapere: Frode Øverli, Børge Lund, Martin Kellerman, Line Neidestam, Nils Axle Kanten og Fredrik Skavlan.

I dag er «Pondus» den kjente og kjære serien om fotballelskeren Pondus og universet hans – kona Beate, sønnen Påsan, den sprø kompisen Jokke, bartenderbabe’n Turid-Laila, og så videre. Med utgivelser i mer enn 130 aviser, blader og nettsteder i både inn- og utland, er det knapt en overdrivelse å si at serieskaper Frode Øverli med «Pondus» har halve Norge som sitt lesende publikum. Men denne suksessen var ikke gitt på forhånd, og «Pondus» er derfor en viktig del av nyere norsk avis- og tegneseriehistorie.

Fram mot slutten av 1990-tallet hadde ingen av landets store aviser trykket en norsk serie på 25 år. På dette tidspunktet hadde imidlertid den bergenske tegneren Frode Øverli, fast bidragsyter for humorbladet Pyton, begynt på en ny serie – «A-laget» – som handlet om tre fotballsupportere. Det var denne serien, som ganske snart utviklet seg videre under navnet «Pondus», som skulle bryte gjennom avisbarrieren.

At Dagbladet begynte å trykke «Pondus» våren 1997 var et viktig steg for utviklingen av norske og skandinaviske stripeserier. Det viste at det var mulig for talentfulle norske tegnere å nå gjennom og skape seg en karriere. Det nye tegneserieselskapet Strand Comics fikk en sentral posisjon i dette arbeidet, ved å ivareta Øverlis og andre tegneres rettigheter. Ved siden av Øverli representerer firmaet i dag fem skandinaviske tegnere: serieskaperne Martin Kellerman, Lina Neidestam, Børge Lund og Nils Axle Kanten, samt Fredrik Skavlan – som ved siden av å være journalist og programleder, er en fremragende illustratør og vitsetegner.

Med sine utallige utgivelser i aviser, blader og bøker i mange land, er det ingen skandinavisk stripeserie som har større utbredelse enn «Pondus». Men Martin Kellermans «Rocky», Lina Neidestams «Zelda», Børge Lunds «Lunch» og Nils Axle Kantens «Hjalmar» er også svært populære blant aviser i Norge, Sverige og andre land. Seriene «Lunch» og «Rocky» publiseres for eksempel i henholdsvis åtte og ti ulike land.
Alle de fire seriene har, i likhet med «Pondus», sine egne publikasjoner i form av blader, album eller også bøker. Det er serier med hvert sitt distinkte visuelle uttrykk, med likevel med noe til felles: Med sine sterke, komplekse og morsomme hovedpersoner som streber for å holde hodet over vannet – enten det er i rollen som kunstner, feminist, kontorarbeider eller småbarnsfar – er det alle serier som bidrar til en større fortelling om Skandinavia i dag.

Se utstillingsside | Se utstillingskalender

Galleri Oscarsborg 9. april – ut året

Ragnvald Blix og Per Krohg
«Verdenskrigenes norske avistegnere»

Ragnvald Blix (1882-1958), en av norges fremste avistegnere, huskes særlig for sin tegning av Quisling på besøk hos Hitler, der navnet Quisling ble synonymt for forræder. Blix tegnet i eksil i Sverige under annen verdenskrig under navnet Stig Höök i Gøteborgs Handels & Sjøfartstidning. Tegningene fikk stor betydning for opinionen i Sverige og ikke minst for motstandsbevegelsene både i Danmark og Norge. I Norge ble mange av tegningene brukt som forsider i motstandsbevegelsens blad «Håndslag». Etter krigen ga Blix selv ut heftet «De fem årene» som utstillingen bygger. Han sa selv at alle disse kjeltringer; Himmler, Göring og Hitler var aldeles deilige å tegne.

Per Krohg (1889-1962), sønn av Christian og Oda Krohg, var kunstutdannet og bodde store deler av livet i Paris. I 1916, under første verdenskrig deltok han i den norske Skiløperambulansen ved fronten i Vogesene. Foruten at han var en anerkjent billedkunster, tegnet han også for aviser. Under første verdenskrig leverte han ukentlige kommentartegninger til Tidens tegn/Verdens Gang. I heftet «Krigens Ansikt» vises et utvalg av disse, som også utstillingen bygger på. Under annen verdenskrig ble han fengslet og satt først på Grini. Der foreleste han om kunst for medfangene. Senere kom han på tvangsarbeid for tyskerne i Kvænangen i Troms.

Utstillingsåpning torsdag 9. april kl. 11.00.
Fra 6. juni fortsetter utstillingen i Kommandantboligen/Forsvarets Hus.

Se utstillingsside | Se utstillingskalender

Avistegnernes Hus | Lindtruppbakken 1 | 1440 Drøbak | Tlf. galleri 66 93 66 32/465 41 160 | post@avistegnerne.no

Kopiering av materiale fra avistegnerneshus.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.

Redaktør: Helge G. Simonsen. Sidene er uviklet av Appliss