Avistegnere

Karikaturtegneren

«For at være en god Karikaturtegner maa man være kold som Is lige ovenfor alle Meninger og Personer. Sympatier eller Antipatier eksisterer ikke. Fremfor alt ingen Respekt for Autoriteter, Traditioner eller nogen som helst i Himlen, ikke engang for noget i Helvede».

Ragnvald Blix (i samtale med Christian Krogh).

Helge G. Simonsen

Avistegningens tradisjon i Norge

Avis- og karikaturtegningens tradisjon i Norge kan spores tilbake til ca. 1850. På den tiden ble det etter hvert økonomisk og teknologisk mulig å framstille klisjeer for trykksaker i større opplag.

Avisene var ikke de ivrigste brukere av tegninger; det var først og fremst den såkalte vittighetspressen som sørget for at folk fikk glede seg over fremragende tegnekunst og sylspiss satire.

Blant de mest kjente i vittighetspressen er Vikingen, Tyrihans, Korsaren, Humoristen og Hvepsen.

Etter hvert som avisene i større grad tok illustrasjoner i bruk, forsvant mye av markedet for de spesialiserte vittighetbladene. Det siste – Tyrihans – gikk inn i 1958.

Karikaturtegningens historiske røtter

Kunstnerisk satire er gammel som mennesket selv. De gamle egyptere og grekere elsket å karikere myndighetspersoner, romerne likeså. Alle som har besøkt Pompeiis ruiner har sett narraktigheten avbildet uten blussel.

Teknologien satte grenser for produksjonen og utbredelsen av satiren. Men utviklingen av boktrykkerkunsten og tresnittet og kobberstikket gjorde at det ble mulig å nå et større publikum. Mest kjent er vel italieneren Annibale Carracci (1560 – 1609) som noen mener har gitt navn til karikaturgenren. Andre mener begrepet er avledet av den italienske betegnelsen for å overlesse ei kjerre (latin carrus). I hvertfall betyr karikatur bevisst å overdrive en billedlig framstilling.

Det var billedhuggeren Giovanni Lorenzo Bernini som på 1600-tallet for alvor skapte den sosiale satiren slik vi kjenner den i dag. Franskmennene Honoré Daumier og Gustave Doré er andre store representanter for den historiske karikatur-tradisjonen.

Karikaturtegneren som opinionsdanner

Makthavere har sjelden likt karikaturer. Det er lett å forstå: Hvem liker å se seg selv framstilt på en ufordelaktig måte?

Men i vårt liberale demokrati har politikerne skjønt at det er en pris de må betale – helst med glede - for sine posisjoner. Det gjør trolig karikaturene mindre perfide enn de ellers kunne ha vært.

I norsk historie kjenner vi bare en periode da karikaturtegnerne brukte all sin energi og alt sitt talent som opinionsdannere. Det gjelder naturligvis under okkupasjonen 1940-45.

Under den såkalte Holdningskampen, da omtrent hele det sivile Norge gikk imot nazistene: lærerne, fagbevegelsen, kirken, studentene, idretten osv. spilte også tegnerne en viktig rolle. Mest kjent er nok Ragnvald Blix som fra sitt eksil i Sverige stimulerte den norske motstandsviljen.

Vi savner imidlertid systematiske studier i hvordan avis- og karikaturtegninger påvirker opinionen i viktige spørsmål. ATH tar mål av seg til å rette på dette misforholdet.

Setter vi pris på våre avistegnere?

ATH mener at avis- og karikaturtegnerne spiller en vital og nødvendig rolle i vårt demokrati.

De setter sentrale samfunnsspørsmål under debatt, de gir politiske uttrykk en form som tekst alene ikke formår å gi, samtidig som tegningen kan forsone og dempe unødvendige motsetninger.

Setter det offisielle Norge nok pris på denne viktige kulturinnsatsen? Svaret er et klart NEI.

ATH er den eneste virksomheten som arbeider aktivt for anerkjennelse av avistegningen både som kunstform og som kulturuttrykk. Det er symptomatisk at den store norske avistegneren Olaf Gulbransson har fått sitt museum i Tyskland – ikke i Norge. Ragnvald Blix og andre store avdøde avistegnere som Gösta Hammarlund og Salo Grenning (Pedro) har ingen tilværelse i norsk offentlighet. ATH, som opprinnelig ble stiftet for også å hedre Fredrik Stabels kunst, har levd fra hånd til munn i all sin tid – og gjør det fortsatt. Museumsreformen har så langt ikke gitt noen statlige resultater.

Den aktuelle situasjon

Avis- og karikaturtegnernes situasjon er bekymringsfull. Papiravisenes dårlige økonomi betyr at deres vilje og evne til å kjøpe tegnede, samfunnskritiske ytringer ikke er så sterk som den var tidligere. Internett-avisene har ikke papiravisenes interesse for (eller økonomi til) å kjøpe tegninger.

I sum betyr det at avis/karikaturtegningens posisjon som fri ytring er presset – kanskje truet?

Årets avistegner

Avistegnerprisen eller Årets avistegner er en utmerkelse som går til tegneren av fjorårets beste norske avistegning. Prisen ble innstiftet av Mediebedriftenes Landsforening, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening i 1997. Fra 2003 blir prisen delt ut bare hvert annet år.

Prisvinnere

2009: Hallvard Skauge, Klassekampen

2008: Ikke utdelt

2007: Siri Dokken, Dagsavisen

2005: Finn Graff, Dagbladet

2003: Per Elvestuen, Dagens Næringsliv

2002: Inge Grødum, Aftenposten

2001: Inger Giskeødegård, Sunnmørsposten

2000: Finn Graff, Dagbladet

1999: Ikke utdelt

1998: Egil Nyhus, Romerikes Blad

1997: Roar Hagen, VG

Vedtekter for Årets Avistegning

1. Prisen for Årets Avistegning er innstiftet i fellesskap av Norsk Journalistlag (NJ), Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og Norsk Redaktørforening (NR).

2. Formålet med prisen er å understreke og markere tegningen som et eget journalistisk uttrykksmiddel i papir- og nettaviser. Prisen er tenkt som et bidrag til å befeste denne ytringsformens posisjon.

3. Prisen for Årets Avistegning er på 30.000 kroner og deles ut hvert annet år. Prisen finansieres likt mellom de tre organisasjonene.

4. Invitasjon til å delta i kåringen sendes ut senest i februar, og omfatter tegninger fra de to foregående kalenderår.

5. Prisen tildeles av en jury bestående av fire medlemmer. Hver av de tre organisasjonene nevnt i punkt 1 oppnevner én representant hver. I tillegg oppnevner Norsk Avistegnerlaug ett medlem, med varamedlem. Alle medlemmene har i utgangspunktet en funksjonstid på fire år (to tildelinger). Avistegnere som selv deltar i konkurransen kan ikke delta i juryens drøftelser.

6. Vervet som juryleder veksler mellom de tre organisasjonene som nevnt i punkt 1, med to års intervaller. NJs representant har ledervervet i 2005, deretter MBL i 2007 og NR i 2009.

7. Juryen vil i sin vurdering legge vekt på at avistegningen:
· er et journalistisk uttrykksmiddel
· er en illustrasjon til en dagsaktuell eller tidsaktuell begivenhet
· er en kommentar til nyhetsdøgnet eller en pågående samfunnsdebatt
· har et selvstendig meningsbærende uttrykk, gjerne i samspill med eller som utdypning av det skrevne ord
· er nyskapende og/eller bidrar til å stimulere til nyskapning i norsk avistegning
· har norsk særpreg, originalitet og kunstnerisk kvalitet Prisen kan deles ut for avistegninger innen enhver sjanger.

8. Årets Avistegning deles ut på en av de tre organisasjonenes årlige fellesmøter, slik at NJ deler ut prisen i 2005, MBL i 2007, NR i 2009 osv. Det lages en utstilling over innsendte arbeider i forbindelse med det arrangementet hvor prisen utdeles.

9. Den organisasjonen som står for det gjeldende årets utdeling har også ansvaret for de praktiske og økonomiske sidene ved kåringen, herunder innkalle juryen og legge praktisk til rette for dens arbeid.

10. Disse vedtekter er vedtatt i NJs arbeidsutvalg, MBLs hovedstyre og NRs hovedstyre og kan bare endres etter likelydende vedtak i de samme organer.

Les mer om Avistegning på Wikipedia