Avdeling Akershusmuseet Etablert 1999, 13. årgang Nasjonalt senter for tegning og ytringsfrihet
Frode Øverli (f.1968) har vært serieskaper siden 1985 med serier i Norsk Mad, Pyton, Ernie etc. Karrieren startet allerede som 14-åring med Fantomet parodistriper i Fantometbladet i 1983-84. Etter dette fulgte en periode med publiseringer i tegneseriebladet KOnK, 2 sider i Norsk Mad og fra 1986 til 1996 var Øverli fast bidragsyter i humortegneseriebladet Pyton.
Frode Øverli (f.1968) har vært serieskaper siden 1985 med serier i Norsk Mad, Pyton, Ernie etc. Karrieren startet allerede som 14-åring med Fantomet parodistriper i Fantometbladet i 1983-84. Etter dette fulgte en periode med publiseringer i tegneseriebladet KOnK, 2 sider i Norsk Mad og fra 1986 til 1996 var Øverli fast bidragsyter i humortegneseriebladet Pyton.
De første årene tegnet han utelukkende serier basert på andres manus, men etter noen år begynte han så vidt å prøve seg på manusdelen også.
I 1995 begynte han en serie om et fotballag, som ble forløperen til det som skulle bli tidenes tegneseriesuksess i Norge: Pondus. Serien om den busskjørende fotballidioten med hengemage, hans hardt prøvede familie og den arbeidsløse tapervennen Jokke, så dagens lys i 1996 i Ernie-bladet. Året etter ble Pondus fast dagsstripe i den norske avisen Dagbladet. Idag leses serien daglig av hundretusener av mennesker i de nordiske landene.
Pondus er idag den klart største tegneserien i Norge, og den største nordiske stripesuksessen gjennom tidende. Mer enn 80 dagsaviser, tegneserieblader og websider publiserer i dag Pondus, blant dem
Dagens Nyheter (Sverige) Berlingske Tidende (Danmark) Frettabladid (Island) Dagbladet (Norge)
Pondus har hittil utkommet på svensk, dansk, finsk, engelsk, fransk, tsjekkisk, bulgarsk, ungarsk, islandsk, samisk (tre forskjellig samiske dialekter) og latin.
Pondus har eget månedsblad både i Sverige og Norge, og til sammen ble det utgitt mer enn 1,5 millioner Pondusblader i 2004! Den første svenske samlingen av Pondusstriper kom ut i fjor i bokform, på Kartago forlag.
I Norge har det kommet ut foreløpig fire Pondus-samlinger i bokform. Alle har plassert seg på toppen av bestselgerlistene.
Med den stivpermede stripesamlingen Licetne Interpellare? (utkom 2002) ble Pondus det første norske originalverket til å bli oversatt til latin siden 1200-tallet.
Min egen stjerne
Undertegnede ble født et stykke tilbake i det forrige århundre, nærmere bestemt en stormfull natt i det herrens år 1968.
Det er nok å overdrive å si at jeg ble født med blanke ark og fargestifter i nevene, for på barne-skolen utmerket jeg meg ikke spesielt i tegning. I kanonball, derimot...
Vel, det må ha vært rundt juletider og unge Øverli gikk i 2. klasse. Vi skulle tegne stjerner som så skulle henges opp i klasserommet. Flittige små barnenever tok tegnesakene fatt og tryllet fram den ene stjernen gildere enn den andre. Bortsett fra på pulten til unge Øverli, han fikk det ikke til. Ja, unge Øverli tok sågar til tårene før læreren forbarmet seg over ham og tegnet en stjerne som var bare hans. Den kvelden, i ly av mørket, svor jeg en ed...
"En dag, en vakker dag, skal jeg klare å tegne... en stjerne!"
At denne stjernen skulle ta form som en fotballidiot med hengemage og tvilsom vennekrets ante jeg selvsagt fint lite om.
Men veien til Pondus startet i den dypeste av alle skoger, hos den maskekledde med skøytetrikoten. I Fantometklubben fikk jeg mine første tegninger på trykk. Etter dette fulgte en periode i salige KOnK, 2 sider i Norsk Mad og i 1986 så Pyton dagens lys.
Unge Øverli var fremdeles et gudsord fra vestlandet, med 18 år på baken og uren hud i fjeset.
Pyton levde i 10 år og sørget for at jeg, og flere med meg, nærmest kunne leve av å snekre tegneserier. Ufattelig!
Det føltes som jeg lurte systemet. Tjene penger på å være serieskaper?
Det slo mitt andre karrierevalg, gymlærer, dypt ned i sokkene. Skjønt, å tjene penger på å ha gym må vel også sies å ligge tett opptil ren svindel.
Vel, uansett... i 1995 begynte jeg så smått å pusle på en serie som var bare min, en serie som ikke skulle passe inn i Pyton-konseptet.
Og godt var det, for året etter var Pyton historie og jeg sto igjen med den før nevnte fotballidioten med hengemage og tvilsom vennekrets.
Heldigvis skulle det vise seg at Pondus etterhvert klarte å egle seg inn i Ernie, diverse aviser og så altså, i eget serieblad!
Min egen stjerne.
Avistegnernes Hus | Lindtruppbakken 1 | 1440 Drøbak | Tlf galleri 64 93 67 85 | post@avistegnerne.no
Kopiering av materiale fra avistegnerneshus.no for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.
Redaktør: Helge G. Simonsen. Sidene er uviklet av Appliss